Suspiria

Hvorfor du bør se en “gammel” film som Suspiria. Ja hvorfor bør du se en 35 år gammel skrekkfilm om hekser på Tysvær Skrekkfest?

Allerede i løpet av de første sekundene er det tydelig hva som griper tak; musikken og fargebruken. Progbandet Goblin hugger tak med en gang og fillerister en til åpningsteksten er ferdig. Deretter finner vi filmens heltinne, Suzy Bannion på vei fra flyplassen til en drosje på videre vei til danseskolen hun skal studere ved.

Fargene er sjokkerende klare, og kontrastene er intense. Spesielt presses blått, rødt, og gult til fronten i noen ironisk nok vakre scener. For å oppnå denne effekten kjøpte filmens regissør, Dario Argento, opp noen av de siste rullene av den innen da  opphørte filmprprosessen, Technicolor. Denne prosessen satte fra 30-tallet til midten av 70-tallet standarden for kvalitet
innen amerikansk fargefilm. Argento visste dette, og brukte Technicolor til maks effekt.

Men om filmen blir for pen å se på, er Goblin der for krype inn i ryggmargen og spre seg til ribbena. Goblin var opprinnelig et mislykket progband som reiste til England som Cherry Five og kom skuffet hjem. Vel hjemme møtte de Argento, som inntil da hadde jobbet med Ennio Morricone, som også hadde lagd den karakteristiske musikken til de fleste av Sergio Leones filmer. Argento likte bandet med det nye navnet og satte dem til å lage musikk til filmen som skulle bli gjennombruddet til begge, Profondo Rosso (Deep Red). Argento jobbet tett med bandet om musikken som gjerne ble spilt på settet under innspillingene for å sette skuespillerene i den rette stemningen.

Dario Argento er noe så sjelden som en respektert skrekk-regissør. I hjemlandet, Italia er han like høyt aktet som landsmenn som Fellini og Antonioni, og lager fremdeles film. Han startet som manusforfatter, og skrev bla Leones beste film, Once Upon a Time in the West, sammen med da også ukjente Bernardo Bertolucci. Etter en komedie, fant Argento ut at spennings, og skrekkfilm var det han ville lage, og med filmer med festlige navn som Bird With a Crystal Plumage, Four Flies on Grey Velvet, og Cat o’ Nine Tails banet han seg vei inn i den såkalte giallo-sjangeren. Argento kalles ofte den Italienske Hitchcock, men kan også lett  ammenlignes med produsenten Val Lewton og hans filmer som Cat People, og I Walked With a Zombie fra 40-tallet. Hans egen innflytelse merkes hos bortimot hver eneste skrekk-regissør som har kommet siden 80-tallet og fram til i dag, senest gjennom så varierte filmer som Saw- serien, og A Nightmare Before  Christmas og Coraline.

Alt og mye mer er på plass i Suspiria som blir feiret den 20 november i Tysvær.

(av Haugesund Filmklubb)

Vanilla Riot live

Du gikk kanskje glipp av konserten med Vanilla Riot her på Haugland KunstVerk. Det var en intens opplevelse. Både med bilde og lyd. Se på videoen under, så får du en liten smakebit av hva vi som var der fikk oppleve!

Ny plan? Plan 9!

En helsprø historie om en håpløs plan. Plan 9 from Outer Space.

Torsdag 11.oktober viser Haugesund filmklubb denne klassikeren på Edda kino.

«Kan ditt hjerte takle de sjokkerende fakta om gravrøverne fra verdensrommet?» Dette er spørsmålet det berømte mediet The Amazing Criswell stiller seerne i starten av denne helsprø historien om flygende tallerkener, zombier og gravstøtter av papp.

To romvesener, som ser ut som helt vanlige mennesker, er oppildnet av de «dumme sinn» fra planeten Jorden. De starter opp terrorplanen sin på en gammel kirkegård. Deres plan er å fjernstyre en hær av hjernedøde zombier for å marsjere mot alle hovedstedene på jorden. Det faktum at de bare har klart å gjenopplive tre zombier ser ikke ut til å ta motet fra dem. En fryktløs pilot som bor nær kirkegården må redde sin kone fra denne håpløse planen fra det ytre rom.

Regi: Edward D. Wood Jr.
Manus: Edward D. Wood Jr.
Medvirkende: Bela Lugosi, Tor Johnson, Vampira m.fl.
Varighet: 1 t 19 min
Land: USA

Visning: 11.10.12, kl 1830 Edda 2

En verden full av middelmådighet?

Den digitale revolusjonen det siste tiåret har utløst kreativitet og talent hos mennesker på en enestående måte.

Mennesker er ikke lenger hindret av en bransje hvor det å spille inn et album koster så mye, at du rett og slett ikke kan spille inn et album. Kortfilmer kan spilles inn på en telefon og redigeres på dataen hjemme. Tegneprogrammer gir alle tilgang til ubegrenset med farger, pensler og effekter. Dette slipper løs en ubegrenset kreativ verden.

Den profesjonelle sfæren er ikke lenger forbeholdt muligheten til å produsere og gi ut sin kunst. Men betyr denne demokratiserte kulturen bedre kunst, film, musikk og litteratur? Eller blir ekte talenter og håndverk i stedet druknet i det store digitale hav av masseproduksjon? Har denne friheten for alle til å produsere skapt et ugjennomtrengelig hinder av middelmådighet hvor de virkelig gode tingene forsvinner?

Dette er spørsmålet i dokumentaren PressPausePlay som inneholder intervjuer med noen av verdens mest innflytelsesrike kunstnere i den digitale tidsalder.

På deres nettside kan du laste filmen, helt gratis, og se hvordan de prøver å besvare disse spørsmålene.

USF hva?

Vi på HKV har ofte vist til USF, United Sardin Factory, som et av de husene vi er inspirert av. Men hva er egentlig USF?

Vi vet ikke helt hvor mange tusener som har vært innom dørene til USF i årenes løp siden åpningen i 1993. Men mange er det. I løpet av ett år har omtrent 250 000 personer besøkt USF. Hva har de gjort der?

Eller – spørsmålet er vel rettere sagt – hva har alle disse menneskene her å gjøre til stadighet?  De spiller noe, kontrabass for eksempel, eller teater. Noen skriver en bok, andre skriver noter. Mange bilder blir laget her – malerier og film. Så har vi de som ikke gjør noe, og det er noe det óg. En kan sitte helt stille og se på Puddefjorden. Sitte på en stol som er pønsket ut og designet på et verksted bare femti meter lenger borte. Helt til konserten begynner, eller filmen, eller foredraget, eller til minstejenten er ferdig på “danseren”.

Noen kommer hit veldig tidlig om morgenen, noen jobber hele natten, mens andre dingler hjem veldig sent, eller tidlig, med restene av en jazzkonsert blandet med morgenfuglsang i ørene.

USF har vært, og er, et kulturhus i ordets bredeste og dypeste forstand. Et sted for folk, og for folks behov for åndelig påfyll. Her er det flere ulike scener for musikk, kunst, film og teater som brukes av scenekunstnere og publikum, men det unike ved USF er ikke bare alle scenene under samme tak. I tillegg kommer nemlig 80 atelierer for kunstnere, samt kontorer og andre lokaler for kulturaktører innen privat og offentlig virksomhet. Hver dag kommer nesten 200 personer til denne ombygde sardinfabrikken for å utføre sitt daglige arbeid. I dag teller de til sammen 120 virksomheter fordelt på alle fagfelt innen kunst- og kultur. Ingen andre steder i landet finner man et så variert og bredt kunstnermiljø og kunstnerisk opplevelsestilbud under samme tak.

Rock og ballett, samtidsmusikk og shantykor, stumfilm og 3D animasjon, amatør og profesjonell – her er det mangfold syv dager i uken hele året.

Det hadde vært noe å ha her. I Haugesund.

(teksten er hentet fra www.usf.no )

Bergen Kjøtt

Bergen Kjøtt er et nytt hus for kunst- og kulturproduksjon i Bergen. Huset er drevet av musikere og kunstnere.

I en fire etasjer høyt hus med totalt 2000 kvm holder omtrent 150 kunstnere og musikere til. Bergen Kjøtt AS hold til her før og lokalene er nå bygget om til å romme utstillinger, konserter og har plass til omtrent 1000 publikummere. En kafe og bar blir også etablert snart i dette spennende senteret. Initiativtaker og primusmotor for prosjektet er Annine Birkeland. Hun driver prosjektet gjennom Bergen Contemporary Art Project (BCAP).

Bergen Kjøtt ble etablert for å skape en alternativ arena for profesjonelle kunstnere og musikere i Bergen. En arbeidsplass, en treffplass og ikke minst en publikumsarena. Hovedmålet er en profesjonalitet, deling av kunnskap og internasjonalisering.

Til nå har det blitt etablert musikkstudio, øvingslokaler (hvor for øvrig Karmøybandet Syntax Terrorkester holder til), Never or Now festivalen.

Bergen Kjøtt fremstår som en spennende ny arena som vi kan ta lærdom av her i Haugesund med tanke på våre planer for Haugesund sentrum og etablering av en kunst- og kulturarbeidsplass.

LYD # 14

Poing (N)

Tid: mandag 8. oktober – dørene åpner kl 19.30. Konsertstart ca kl 20.00
Sted: Haugesund Billedgalleri

POING er Rolf-Erik Nystrøm – saxofon, Frode Haltli – akkordeon og Håkon Thelin – kontrabass.

Det finnes nok ikke så mange andre trioer som spesialiserer seg på samtidsmusikk og har besetningen saksofon,  akkordeon og  kontrabass her i verden. Rolf Erik Nystrøm, Frode Haltli og Håkon Thelin sin trio Poing er unik på flere måter. Alle har suksess som solister på hver sin kant – prisbelønnede og gjenstand for atskillige spaltemeter med rosende omtale. Det er først og fremst nivået på samspillet og formidlingsevnen som gjør Poing til en av de fremste trioene på feltet.

POING fremfører i hovedsak verker skrevet spesielt for dem, særlig av sin generasjons komponister. Dette er komponister som lager musikk på tvers av sjangre, men ofte med det ene benet plassert i modernistisk tradisjon. De senere årene har POING også samarbeidet med noen av vår tids mest anerkjente komponister, bl.a. Michael Finnissy, Rolf Wallin, Volker Heyn og Richard Barrett. Besetningen har uante muligheter, og har et fast samarbeid med komponist og vokalist Maja Solveig Kjelstrup Ratkje. Dette har bl.a. resultert i turne til Østerrike 2004 og USA i 2006, samt årlige natt-til-første-mai konserter på Oslos brune barer.
Av andre samarbeidspartnere kan nevnes the Dubliners, Dror Feiler, Rolf Wallin, Maria Solheim, Lars Lillo Stenberg, DJ Bjørn Torske, Ragnar Hovland, Ole Paus og Solveig Slettahjell.

Denne kvelden vil de spille et sammensatt program med musikk av Maja Ratkje, Hiroyuki Yamamoto, Ørjan Matre, Richard Barrett, Bent Sørensen, Luca Franseconi og flere.

Jadda. Kaffi og kaka blir deg også – som alltid – og du kan melde deg på Facebook eventen her.

Konsertserien LYD arrangeres med støtte fra Norsk Kulturråd